Tapas for troen

"La Kristi ord bo rikelig iblant dere", står det i Bibelen. Guds ord er mat for sjelen vår. Når vi fyller oss med ord fra Bibelen, gir vi Den hellige ånd rom for å forandre oss, fylle oss med fred og kraft, og lede oss i hverdagen. Men hva når dagen er så full og krevende, og vi kanskje ikke kjenner oss "tørste" etter ordet en gang? Da er det godt å få servert noen småretter, rett inn øre og hjerte. Tapas for troen er små glimt fra Guds ord, og blir gitt til deg av Håpets kvinner, servert av Eli Fuglestad. Se også www.haapetskvinner.no

Tapas for troen is a religion podcast hosted by Norea Mediemisjon, with 882 episodes on record and a Required Pod Score of 80. PitchCentric scores this show on Booking Probability, Listen Score, and live audience signals refreshed every 24 hours.

Norea Mediemisjon hosts Tapas for troen, a religion show with 882 episodes published.

Our AI reads these to draft pitches. Use them as grounding for a pitch that cites a real guest and a specific topic.

• 

  Tapas for troen

  Menneskelig og åndelig på samme tid

  Aug 30, 20262 min

  "Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet." (Joh. 1,14) Gjør som Gud - bli menneske er tittelen på ei bok (Stefan Gustavsson). Nettopp det skjedde da Jesus ble født. Gud ble menneske, med følelser, behov og begrensninger. Han sluttet ikke å være åndelig for det. Jesus var fullt ut Gud og fullt ut menneske, et tydelig bevis på at det menneskelige og kroppslige ikke skal eller kan skilles fra det åndelige, sier Bibelen (Kol.1,19; Fil.2,7). Slik Jesus ikke ble mindre åndelig av å bli menneske. Og slik blir heller ikke vi mindre menneskelige av å bli troende. Vi har fortsatt kroppslige og sosiale reaksjoner, behov og begrensninger. Vi blir såret, sultne og syke. Det trenger vi å ta på alvor og være ærlige om. En åndelighet uten omsorg for det fysiske, blir kald og usunn. Ekte og sunn åndelighet viser omsorg for både ånd, sjel og kropp - vår egen og andres (Ef. 4,23-26; Jak. 5,13-16; 3. Joh.2). Ja, kanskje trenger vi å stoppe opp ved de ordene i dag og minne oss om nettopp det: Gud ble menneske. Og at vi også trenger å gi rom for det menneskelige iblant oss. Det er ikke slik at fordi om vi har Jesus, så trenger vi ingenting annet. Vi har en kropp, og vi har et sinn, og vi er sosiale vesener, og det trenger vi å ta på alvor. Men vi trenger å gjøre det sammen med Jesus for at det skal bli rett. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

  ListenShow Notes
• 

  Tapas for troen

  Med Jesus inn i sorgens rom

  Jun 25, 20263 min

  "Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst." ( Luk. 8,50) Synagoge-forstanderen Jairus hadde oppsøkt Jesus og bedt Ham komme og hjelpe dattera som lå for døden. På veien ble Jesus hefta av andre som trengte hjelp, og så kom budskapet om at dattera allerede var død. De andre ba Jairus gå fra Jesus (v. 41-49). Men Jesus ba ham om det motsatte. Å ikke frykte, bare tro, handlet ikke om å tvinge frykten ut av kroppen og strutte av tro, men om å la Jesus få bli med videre. Inn i hus og heim, helt inn i det mørkeste rommet der sorgen og smerten var. Uavhengig av følelsene. Jairus gjorde det. Og erfarte at det umulige ble mulig. Jesus ga nytt liv og forvandlet dyp sorg til jublende glede, kan vi lese (v. 51-56). Slik også for oss. Å tro på Jesus og ikke gi rom for frykten (Joh. 14,1), handler ikke nødvendigvis om følelser, men om å gå sammen med Ham, invitere Ham inn i mørket, smerten og sorgen. Da vil vi også oppleve at det fører til frelse og helbredelse, nytt liv og glede! Og hvis du er der i dag at alt er bare så vondt og vanskelig, og kanskje til og med får høre at andre sier: bare gi opp troen, Gud bryr seg ikke, det er for seint… Nei, da skal du vite det, at nettopp da er det viktig å gå videre til Jesus, invitere Ham inn i alt dette som er så vondt, så vil du få oppleve, på en eller annen måte, at Han forvandler. Frykt ikke, bare tro! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

  ListenShow Notes
• 

  Tapas for troen

  Menneskelig rot ødelegger ikke Guds store plan

  Jun 23, 20263 min

  "Men Gud sa til Abraham: Frykt ikke for guttens eller din trellkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier deg. For i Isak skal det nevnes deg en ætt." (1. Mos. 21,12) Det var vondt for Abraham å skulle sende Hagar og Ismael vekk. Hvordan skulle de klare seg uten hans forsørgelse og beskyttelse? Kanskje tenkte han på hva det ville gjøre med Ismael å skilles fra faren. Han ante i alle fall ikke at alt dette senere skulle bli brukt til å forklare åndelige sannheter i den nye pakt, slik som vi kan lese i Galaterne (4,21-31). Gud lovet å ta seg av Ismael, fordi han var Abrahams sønn, og Han holdt løftet (v. 13; 17-21; 25,12-18). Hagar var et offer for andres makt og politikk, men Gud lot henne ikke bli værende i offerrollen. Han så til henne og hørte hennes nød og lengsel. Hun fikk håp, opplevelsen av å være sett og vist at også hun hadde et ansvar for sine valg og handlinger. Alt mens Gud jobbet med sin store plan. Slik også med oss. Han bryr seg om hver enkelt, og bruker livene våre med sår og feil til å peke på seg. Det er gode ord å ta med seg i dag. Uansett hvordan livene våre ser ut i dag, og hvorfor, så er Gud mektig til å forvandle de, så de på en forunderlig måte passer inn i Hans store frelsesplan. En plan Han driver fram og har kontroll på. Bare en stor Gud kan klare det, og Han bryr seg om hver enkelt av oss! Det er en viktig påminnelse, spesielt hvis vi sitter med følelsen av at vi er et offer for andres handlinger. Da skal vi få lov til å få hjelp til å reise oss fra det, og gå videre med en historie om en stor Gud, om håp og om legedom. Og tenk, at alt det passer inn i Guds store plan for verden. Det er stort å tenke på! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

  ListenShow Notes
• 

  Tapas for troen

  Når ingenting blir som tenkt

  Jun 21, 20263 min

  "Og Hagar fødte Abram en sønn, og Abram kalte sin sønn som Hagar fødte, Ismael." (1. Mos. 16,15) Bibelen er altså veldig tydelig på opphavet til Ismael! Det var Abrams sønn, og det var Hagar som fødte ham. Hagar har fortalt hvordan Herren møtte henne i ørkenen, og Abram følger opp med å kalle sønnen Ismael, Gud hører. Ennå trodde de nok at dette var løftes-sønnen, så navnet passet jo (v. 11; 15,2-4). Hagar adlød altså Herren om å gå tilbake til Sarai, men vi vet ikke hvordan møtet eller relasjonen ble. Den ble uansett satt på prøve da Sarai selv ble gravid og fødte Isak. Hagar kjente nok på frykt og sjalusi ved den nye babyen, noe som vel også Ismael kjente på. Tenåringen hånte og spottet smågutten, står det. Det var ingen holdbar situasjon, som igjen førte til brudd (v. 9-14). Men denne gangen flyktet ikke Hagar, nå ble hun gitt den friheten hun lengtet etter! Det ble en tøff start. Både hun og sønnen holdt på å gå til grunne i ørkenen. Men Gud var med. Han møtte henne på ny, og Ismael vokste opp til å bli et stort og sterkt folk, slik som Gud hadde sagt (v. 15-21; 16,12; 25,12-18). Gud holder løftene sine! Kanskje du også har opplevd å få det du lenge lengtet etter, bare for å oppdage at det var ikke så svært som du hadde trodd. Da er det lett å bli forvirret og mismodig. La Hagars historie minne deg om at Gud fortsatt er med, og at Han vil hjelpe deg med å leve det nye livet. Stol på Ham! Ja, det er godt at vi kan få gå til Gud med alt det som ikke ble slik som vi hadde tenkt. Og så kan vi vite at Han møter oss der, og så vil Han hjelpe oss. Hjelpe oss med dette nye, og hjelpe oss slik at det blir slik som Han hadde tenkt. Det gir håp og er en stor trøst! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

  ListenShow Notes
• 

  Tapas for troen

  Å se og være sett!

  Jun 18, 20263 min

  "Og Herren som talte til henne, kalte hun ved navnet: "Du er Gud, den som ser." For hun sa: Har jeg her virkelig fått se ham som ser meg?" (1. Mos. 16,13) Disse kjente ordene til Hagar inneholder et dobbelt vitnesbyrd. Det ene er opplevelsen av at Gud så henne. Det andre er at hun fikk se Gud. Hun forstod at Herrens engel var Gud selv, slik som Jesus jo er (Joh. 1,1; Kol. 1,15). Men Gud ikke bare så henne, Han hørte henne også, står det (v. 11). Han er altså en Gud som både hører og ser den som lider. Det står at Han hørte og så også israelsfolket da de led (2. Mos. 3,7; Sal. 106,44). Og Han hører og ser oss i all vår nød. Ser vi Ham? Herren møtte Hagar da hun var ved en kilde i ørkenen, som også blir beskrevet som en oase (v. 7+14; 24,62). Han møter også oss når vi er ved Kilden: Jesus, Guds Ord og Ånd. Og kanskje særlig i tøffe tider. Der ved Kilden kan Gud få vise oss hvem Han er, at Han ser og hører oss, og vi kan forstå og kjenne Ham (Joh. 7,37-39; 10,14; Ef. 1,17-19). Slike stunder er virkelig som en oase i hverdagen! Jeg håper du føler deg sett av Gud! Han ser deg uansett, og Han ønsker å gi seg til kjenne for alle som søker Ham, og Han gjør det på den måten Han velger og som Han ser er best for oss. La oss aldri stoppe å søke Ham, i Bibelen, i bønn og lovsang. Han vil lønne oss for det! Ja, det er godt at vi har dette vitnesbyrdet til Hagar, at i den vanskelige uløste situasjonen, så opplevde hun seg likevel sett av Gud. Det er godt for oss også å vite, og en påminnelse om at vi må ikke ha et perfekt liv – ikke i det hele tatt - for å kunne møte Gud. Han møter oss der vi er. Og det er stort å få oppleve seg sett av Gud! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

  ListenShow Notes

Based on semantic analysis of episode topics and host coverage, this show is a strong guest fit for executives in:

Industry fit is computed by PitchCentric using vector embeddings of the show's episode catalog.